Etter å ha kommet godt i godt i gang med felles løpetrening i lokalmiljøet, var vi i år en hel gjeng fra Lierne Lauparlag som meldte oss på Trondheim Maraton- ulike distanser. Vi kjørte på forhånd gjennom denne bloggens 10-ukers Halvmaratonprogram med mål om å løpe i Trondheim, 3.september.
De som følte at de ikke var helt klar eller enda for ung for halvmaratondistansen sprang mila og 5-km.
De som følte at de ikke var helt klar eller enda for ung for halvmaratondistansen sprang mila og 5-km.
Med Ultravasans 90km sittende i beina, valgte jeg selv likevel å løpe halvmaraton. "Jeg greide det jo i fjor, så kan jeg vel gjøre det igjen" -tenkte jeg, dessuten ville jeg gjerne følge med lierneløperne og tenkte som så at når jeg har bidratt til "å lokke dem utpå", kan jeg ikke trekke meg selv!
Det handler om å fullføre det man begynner på, det handler om løpeglede, det handler om å ufarliggjøre start i løp, for å kjenne mestringsfølelse og løpeglede.
Det handler også om å verne om en spire av et lokalt løpemiljø,
som forhåpentligvis kan vokse og gro og blomstre stort.
Når så samtlige av våre debuterende løpere greide å prestere svært så godt og i tillegg dra med seg gode opplevelser, er det bare å bøye seg i hatten og GRATULERE!
Når så samtlige av våre debuterende løpere greide å prestere svært så godt og i tillegg dra med seg gode opplevelser, er det bare å bøye seg i hatten og GRATULERE!
Jeg er stolt av dere, Jeg er takknemlig over å få muligheten til å dele dette med dere.
Jeg har trua på at vi sammen vil skape mange flere fine løpsopplevelser.
Trondheim Maraton stod i år som arrangør av NM i Halvmaraton
Er det NM så løper jeg NM, til tross for at startlista viste at alle i min klasse var adskillig sterkere og raskere løpere enn meg selv. Med en PB på 1.55 kan man kanskje diskutere om jeg har noe å gjøre i norgesmesterskapet for veteraner, men samtidig tenker jeg at det er greit å synliggjøre at det er plass også for andre enn de aller raskeste løperne.
Jeg hadde intet konkret tidsmål, jeg ville løpe for å kjenne hvordan kroppen fungerte, men håpa selvfølgelig på at jeg også i år skulle greie å karre meg under den seige totimersmuren. På en riktig god dag, ville det dessuten ikke vært direkte urealistisk å nærme meg min egen personlige halvmaratonrekord, kanskje til og med kneple den.
Startfeltet for NM gikk først og jeg la meg bak og lot de andre fare. Jeg forsøkte å finne godflyten og holde meg i den. Jeg greide det stort sett hele veien. Jeg løp så raskt som jeg var i stand til, men kjente etter omtent ei mil at Ultravasan fremdeles satt godt i kroppen. På den måten kan man kanskje si at for min del hadde det helt vært greit å kun løpe mila. Samtidig liker jeg halvmaraton godt. Det er på mange måter den ultimate distanse. Man må være trent, man kan presse fart, samtidig som de utholdende egenskaper er medvirkende til det endelige løpsresultatet.
En halvmaraton gjør seg ikke selv, den krever et hode og en kropp som skal jobbe på lag.
Halvmaraton er langt, men overkommelig.
Å løpe i Trondheim er dessuten trivelig. Det er alltid en fryd å treffe kjente og kjære.
Rekker vi starten på maraton, stiller vi oss opp og heier. Det er på en måte litt stort å se på maratonløperne, når en selv har valgt en kortere distanse. De fører noe respektfullt med seg og når du har kjenninger der er det ekstra stas.
Løypa i Trondheim er finfin, noe kupert men overhodet ingen bratte kneiker. Total stigning på alle de 21,1 kilometre viste seg på klokka mi kun å være 27 meter, så går du for pers, kan nok dette være riktig løype å prøve seg på. At løpet foregår litt utpå høsten, er jo også en fordel.
 |
| ingen PB -men godt fornøyd |
Selv ble jeg på min 11. halvmaraton klokka inn på 2.02.39
og endte opp med 5. plass av 5 fullførende
i NM Halvmaraton Damer 45-49.
I ettertid er det kommet frem at alle løypene i Trondheim var for korte, Skikkelig surt for alle som satset hardt på NM og ellers toppet formen for å sette personlige rekorder.
Kommentarer