I Flyktnings Spår, -For Frihet og Fred, går vi Flyktningerennet.
Her ser du Medaljens Bakside:
 |
| medaljens bakside |
Årets renn bød på noget tungt og bløtt føre og jeg slapp derfor å stille på start, livredd for at løypa skulle gi altfor høy fart; 1 null til meg! Maken min som på forhånd hadde annonsert at han skulle ta det rolig og gå med meg, begynte før starten å dra litt på det, -ja ja, -vi får nå se, -tenkte jeg, i mitt stille sinn, der han stilte seg opp på starten rett ved min side, ganske langt bak i feltet.
Jeg tenkte nok ikke han ville greie å la være å gå, det han var god for, og ganske riktig, etter at startskuddet smalt, så jeg ham ikke mer, før en god stund etter målgang, -helt greit, for da stod jeg fritt for å kjøre mitt eget løp. Presse på og gå, så hardt jeg bare kan, kjenne på kroppen hva den er i stand, til å greie, ikke tenke, bare gå og være i det man er, holde fokus, forsøke å finne en jevn flyt som man vet man kan holde lenge.
 |
| -maken var nesten for rask for fotografen i år.... |
Før start er det selvfølgelig helt obligatorisk med "racedayselfie" med et noget redusert Team Kyhl:
Dansken hadde falt og slått seg så skammelig under unnabakketrening noen dager før rennet at han klokelig nok valgte å stå over, og vie dagen som supersupport for sønnen og resten av laget. Maken var jo fremdeles en smule redusert etter forrige helgs elgangrep, men gamle flyktningerennstravere skal man ikke kimse av, det er visst noe som sitter i blodet, for når startnummeret kommer på, da går de det remmer og tøyler kan holde. Undertegnede stilte med forholdsvis lave skuldre, -jeg hadde null ambisjoner annet enn å kjøre ei knallhard treningsøkt, og forsøke å holde en viss mann bak meg!
 |
| Racedayselfie med Team Kyhl før start |
Den visse mannen startet i mosjonsklassen, ti minutter bak, maken og meg og kom som ei kule etter drøyt halvgått, -da fikk jeg beskjed om at han ikke kunne godta tjeideng, nei! "Det er tjeideng hvis du kommer i mål etter meg!" -mente jeg, ettersom jeg er dame og forholdsvis fersk i dette skiløpergamet, synes jeg faktisk at han bør ha en ti minutters bedre tid, for å kunne ha æren i behold til neste år, i dette rennet! Vel Vel, -det er faktisk en del av gamet,- å erges litt med kara, noen av dem holder nemlig en ganske tøff tone seg i mellom, der resultatet fra Flyktningerennet går på æren løs om man ikke greier å holde stand til den riktige mann. Jeg er sjeleglad pipen har en annen lyd blant damene.
 |
| Pink Panter Power på Kvelifjellet! |
Uansett gikk det ikke bedre til enn at under klatringen av Muruhatten, syns jeg plutselig jeg så ryggen på ham, og da han stoppet på drikkestasjonen oppå toppen, så jeg selvfølgelig mitt snitt til å stikke forbi, uten en lyd, mens jeg tenkte som så, at han tar meg vel igjen! Til tross for dårlig gli, og flere som kom forbi, greide han ikke å komme før meg inn; 2 null til meg!
 |
| kuleste fotografen ever |
I fjor gikk vi ei alternativ løype, på grunn av snømangel. Årets renn i ordnærløypa, kan man vel derfor si er mitt andre som er litt skikkelig. På grunn av mildvær var jeg litt usikker på bekledningen, ettersom den skibuksa jeg har kjentes en smule varm. Jeg fikk derfor leita fram en knallrosa løpetights som stod i stil med både imaget mitt og startnummeret, og den funka veldig greit. Kombinasjonen plussgrader og hardkjør har jeg ikke så meget erfaring i, kunsten er å kle seg så lett og med så lite man tør, for man blir alltids varm, samtidig er det ganske ille hvis man går og fryser, når man skal holde på i flere timer. Aldri har jeg hatt så lite klær på et skirenn, kun ett tynt lag både oppe og nede, -men det var til gjengjeld helt perfekt: 3 null til meg!
 |
| staker og staker og smiler til fotografen |
Flyktningerennsløypa er egentlig ganske artig, den er såpass variert og krevende at man aldri blir lei.
Løypa har egentlig alt du måtte ønske deg: bratte moter, skarpe unnakjøringer, slaker og småkuperte stakepartier. Dessuten er den lang, minst en maraton, noe som passer meg godt ettersom jeg aldri får kjørt meg så hardt som når jeg stiller i konkurranse. Sånn sett har årets Flyktningerenn vært mer som fullklaff, jeg har aldri brukt så lang til på å komme meg etter et skirenn som denne gang. Hvilket vil si, at alle planlagte løpeturer denne uka er lagt pent på is, i påvente av at kroppen skal bli klar.
Trene knallhardt, Hvile minst like hardt, -er min nye filosofi, -det gjenstår å se, hvordan det virker.
Jeg greide nemlig alle mine mål, ( i tillegg til å holde den visse mannen bak )
Kjøre på med ei knallhard økt
Slå mi ega tid fra to år siden
Bruke mindre enn en time lenger enn Petter!
(-sjøl om Petter Northug nok ikke gikk på sitt beste så holder det for meg)
-og som en siste bonus: har jeg greid å ha mindre enn ett minutts gjennomsnittstid på kilometeren enn maken min! Godkjent og 4 null til meg!
 |
| maken staker seg i mål på 2.34.24 |
 |
| ego klokkes inn på 3.10.37 |
Bare blede glis på Merete og meg, vi konkluderte med at det var ganske snedig at jeg startet ti minutter før, for da kom vi nesten samtidig inn i mål. Hun tok meg faktisk ikke igjen før under de siste unnabakkene, da hadde jeg så dårlig gli og så mye rusk og skitt under skia, at jeg hadde ikke nubbetjangs til å henge på.
 |
| blide damer med tidspers i mål-hurra! |
Flyktningerennet 2016 er historie, må bare si jeg er virkelig superimponert over danskesønnen i Team Kyhl, han har altså gjort en kjempedebut, i langløypa på ski, med kun noen få skimil i kroppen.
Neste utfordring bli på danskenes hjemmebane,
da løper vi Lillebælt Halvmarathon om eksakt en måned!
 |
| Gullmedlaje etter 3 år i Flyktningerennsløypa: HURRA! |
Kommentarer