mandag 16. januar 2017

Første Mølleøkt Ut!

Ny Uke
Nye Muligheter
Mandag er Gode Greier
Mandag: YIPPIE!!!

Kroppen min begynner nå såvidt å være der jeg vil den skal være, i forhold til tanken om hvordan vintertreninga mi, skulle bli! Jeg må ha det enkelt og greit. Øktene må være overkommelige og lystbetonte. Tanken var å løpe korte kjappe mølleøkter, innimellom når det passer og tida legger seg til slik at jeg får det til, i hverdagslivets puslespill. Utenom det er det langrennski som gjelder.

Til tross for at enkelte mener at det ikke finnes dårlig vær, kun dårlig klær, vil det alltid vær` endel dager der forholdene utenfor husets fire vegger stopper en skarve kropp fra å komme seg ut.
Vi bor tross alt i Norges vidstrakte vinterland, og man trenger ikke presse seg ut for enhver pris når vinterstormene herjer eller temperaturen synker aldeles i bånn. Det finnes dager da innendørstrening vitterlig er å foretrekke!
Vinterstid vil jeg prioritere å Samle Skimil!

Som forholdsvis fersk mølleløper, har jeg i ganske nøyaktig ett års tid, greid å utvikle et hat-elsk-forhold med hovedvekt på elsk-delen til mølla mi. Det er oppriktig ekte kjærlighet, -jeg elsker den virkelig, samtidig som jeg innimellom kvier meg fryktelig for å sette i gang. Ambivalensen bunner nok i følelsen av at man liksom må eller vil løpe raskere enn den hastigheten møllepanelet vil vise og si! Kilometernerden i meg blir liksom aldri fornøyd, -det er mye lettere å samle løpemil utendørs, -nemmelig!!!

Før jeg fikk mølla i hus, tenkte jeg faktisk at jeg ville kunne greie å samle mange rolige kilometre, dernede, i kjellerenes mørke hull. Etter et års møllelek der øktene for det meste har bestått av progressive småøkter og fartslek der den lengste turer jeg noen gang har greid å gjennomføre sammenhengende havner langt under halvmaratondistanse. Det tar jo så himla lang tid og er så usigelig kjedelig å fokusere på kilometersamling når det gjelder mølleløping! Dessuten er det hardt; FRYKTELIG HARDT, -for jeg greier aldri å få til å løpe så raskt, som jeg egentlig innbiller meg at jeg vil!

Løsningen for min del har vært å snu litt på tankegangen å heller benytte mølleløping som farts- og intervallaktig trening. Korte kjappe mølleøkter, får pulsen i været mens endorfinene danser og jubler  av glede.

Herved starter min lille inspirasjonsserie med enkle kjappe mølleøkter, som du gjerne må la deg inspirere til å benytte. Husk bare at du ikke skal starte for hardt og gi deg for all del mens leken er god. Pass også på at du varierer treninga di, mølleløping er ufattelig moro, fantastisk god trening men ganske ensidig belastning for kroppen om man er så uheldig å gå i møllefella og ikke krydrer sin mølleløping med andre ting!

Mine mølleøkter vil du også kunne finne på instagram under følgende hashtag: #ultraedelstreadmillwork og du er hjertelig velkommen til å teste og dele #ultraedelsmølleøkt  

Denne økta kaller jeg: #ultraedelsmølleøkt1

-og tro det eller ei, men klokka mi gav meg rekordhøyt kondisjonstall etter å ha kjørt denne på dag en for deretter å unne kroppen min på skitur på dag to og tre - he he, -ja det er bare et tall på ei klokke, men det gjelder å dra nytte av alle de gleder som finns, -og dette er definitivt en av dem, -så lenge det varer! 

Økta består av progressive 400-metringer med ett minutts pause. Justèr hastigheten opp eller ned etter det som kjennes greit for deg. Intervallene skal være tøffe men ikke tøffere enn at du er i stand til å gjennomføre. Det er bedre å starte med lavere fart og heller øke etterhvert, enn at de første dragene blir så tøffe at du ikke greier å fullføre. Lytt til kroppen og vær bevisst på at samme økta kan være pyton den ene uka og fantastisk deilig uka etter. Begynn heller i det små for så å øke gradvis på, -det er mitt velmente gode kjerringråd! VELBEKOMME:-)

Varighet: ca. 20-30 min.

Oppvarming: 5-10min, 7-8 km/t

400m på 10 km/t
1 min. på 8 km/t
400m på 10,2
1 min på 8
400m på 10,4
1 min. på 8
400m på 10,6
1 min. på 8
400m på 10,8
1 min. på 8
400m på 11

Nedjogg: 5-10min. på 8-6


Tommel Opp etter vel løpt:-)


Lykke Til:-)

lørdag 14. januar 2017

Måneskinnstur utenfor komfortsona


Måneskinnstur Utenfor Komfortsona anbefales 
på det sterkeste som en del av type #ultratrening50pluss

-hashtag kan fritt benyttes av alle 67-erne og tidligere fødte
som ønsker å dele fellesskap med andre halvgamle ultrafrelste
det er jo viktig å dele, inspirere og la seg rive med i sosiale medier
-på den måten kan man jo også piffe opp seg selv om det skulle stritte i mot, dessuten er det jo en kjent sak at om man ikke har blogga eller logga, så har man helt klart ikke jogga!

Når kroppen eller kanskje aller mest hodet, det er jo en kjent sak at alt sitter i hodet, -spesielt i ultraløpskretser, stritter i mot enhver form for fysisk anstrengelse, hvilket det periodevis gjør, dårlige perioder har vi jo alle! -det bare virker ikke alltid slik, tidvis kan man sågar bli direkte deprimert om man ser hvor fantastisk spreke og usedvanlig glade alle andre er, spesielt om man selv befinner seg i en svekke (substantivisert verb - fritt oversatt og konstruert i eget hode, opprinnelig svensk) Vel Vel - har man først kommet over kneika fins det jo alltids nok å bryne seg på. 


En mulighet er å psyke seg opp selv, ved for eksempel å 
benytte seg av mer eller mindre kjente ordtak eller fraser. 
Kom deg Ut, Kjerring; -Du har en jobb å gjøre: 
samle ulvene og tem dem!!!

Den største prøvelsen er å finne lederhannen, 
temmer du ham har du plutselig kontroll på flokken.

Helt klart at måneskinnstur i skiløypa uten hodelykt kan klassifiseres som godt utpå kanten av komfortsona. Tiltross for tindrende klart månelys: skogen har skygger, løypa er uforutsatt tidvis ujevn, og om den ikke er det så vet du det ikke, for hvem vet hva kveldsmørket gjemmer? -spesielt i unnabakker er det fullt mulig å miste balansen, for eksempel. Redsler og skrekk over hva som kanskje kan skje, kun fordi man ikke ser, riktig så godt som man trodde man ville.

Likevel er det Vakkert selvfølgelig, 
kaldt og fint, ja direkte nydelig,

men det vet du ikke før du har sett det!


GOD HELG!


lørdag 7. januar 2017

Varmende Gulrotsuppe i Jaunarkulda

Guleste Kuleste Suppa som finns, god er den også,
Vegetarisk til og med, og egentlig ganske så enkel å lage. 
Jeg benyttet følgende ingredienser i gulrotsuppa mi:

Søtpotet
Gulrot
Ingefær
Gurkemeie
Chili
Paprika 
Purre

Vann og Grønnsaksbuljong

Avhengig av hvor mange som spiser
kuttes de ulike grønnsaker i passende biter
Renses og stelles først, selvfølgelig for deretter å
kokes møre i vann med buljong, -pulver eller terning

En del paprika og noen purreringer spares som garnityr
Et par tre cm ingefær er nok, og gurkemeien kan sløyfes
Chilidoseringen bør tilpasses type og ganer
Ellers tar man det man liker og haver
Gulrøtter og Søtpotet gir gode smaker 

Bruk en stavmikser eller blender og kjør 
suppen sammen til kremet konsistens 
Ha i purreringer og smak til med salt og pepper
Spe evt. med litt mer vann før et siste oppkok

Servèr suppa med rundstykker, scones eller brød
Sett fram små skåler med garnityr Bruk det du liker og har
og gjerne en liten kesam- eller rømmeklatt


Forslag til Garnityr:

Paprika
Mais
Ris
Skinke
Revet Gulrot

Velbekomme & God Appetitt !

fredag 6. januar 2017

god jul og godt nyttår

Julen Kom og Julen Gikk
plutselig et helt nytt år vi fikk

Jula 2016 var året da nissen lurte oss alle trill rundt
Stille satt han der, eller var det en hun? 
Spekulasjoner og diskusjon omkring
opprinnelse og identitet, 
hvem var det egentlig som skjulte seg bak utkledningen?
2016 var jula da lauparkjærringa sjøl lot latskapen herje og allerede før den 
satte inn hadde hun greid å tilegne opptil flere sjokoladekilo til baken  sin 

Det gikk utrolig fort og greit å få til, i restitusjonsfasens tegn da 
kroppen skulle hente seg inn etter 48-timers-løpingen i november

Løpet der hun valgte å tappe kroppen fullstendig ned og tom
Aldri har ett løp tappet meg slik, både fysisk og psykisk, vil jeg si
I etterpåklokskapens tegn har jeg nok tenkt at det helsemessig sett 
kunne vært fornuftig å hoppe av da 24-timersløpets sluttsignal gikk.


Når jeg ikke gjorde det, men valgte å fullføre, vel vitende om at kroppen ville bli både tappet og tom, bærer jeg uansett med meg mer lærdom samt visshet om at jeg er i stand til å holde, -holde holde holde. Hvilket jo også var hovedmålet. Skuffelse og forundring over smerter som gjorde meg uløpbar store deler av løpet, har tvunget sinnet til å tenke enda mer nøye gjennom hva jeg egentlig vil.

Å prestere sitt beste i ultralange løp, krever en psykisk styrke til å holde ut. En vilje og psyke som spiller på lag med kroppens fysikk. På veien dit må man tillate seg å gå noen runder og møte seg sjøl langt ned i kjelleren. Først når man kjenner sine egne svakeste sider, kan man begynne å bygge grunnmuren. Fundamentet som skal holde huset på plass. 
'

Etter halvannen måneds restitusjonstid, der kroppen kun er servert yoga- og tøyeøvelser, samt noen få korte løpeturer ispedd noen skarve skimil, kombinert med altfor mye godmat i forhold til næringsuttak og sviktende treningsmotivasjon, har jeg endelig tatt meg på tak og tatt noen valg:

1. Jeg er en ULTRALØPER og jeg skal tilbake, sterkere enn noengang.
2. Jeg skal fortsette å ha LØPEGLEDE som fokus
3. Jeg skal bli enda bedre på å la KROPP og HODE spille på lag
4. Bloggen skal atter opp å gå, i dette år
5. Jeg GIR MEG IKKE NÅ!!!

GODT NYTT ÅR!




fredag 2. desember 2016

Taco med Vri = tacograteng og GOD HELG

Enkelt og Godt: Taco med Vri, Grateng skal det jamman Bli!

1 Løk hakkes og freses i litt smør med 
ca. 400 g kjøttdeig/karbonadedeig (-her har vi brukt malt elgkjøtt)

Bland inn 1-2 stk. revet gulrot

Når kjøttet er brunet, løken blank og gulrota såvidt myk
tilsettes Tacokrydder/Tacopulver etter smak, og en skvett vann
Samt en boks hermetiske Chilibønner

Ha blandingen over i ei ildfast form, og stikk biter av Tacoshell
eller TacoChips rundt kanten. Riv ca. 100-150 g ost og ha over til slutt.

Gratiner Tacogratengen ved ca. 180-200 grader 10-15 minutter
til osten er smeltet og skjella gyldne og sprø.

Serveres med en Frisk Salat, Rømme, Guacomole og gjerne Salsa. 


VELBEKOMME & GOD HELG

torsdag 24. november 2016

Racerapport Bislett48 2016

De første 18 timer løp jeg På TOPO Ultrafly, -resten ble løpt på Altra The One:-)
Fredag 18. november kl. 10.00 gikk startskuddet for mitt andre 48-timersløp. Som seg hør og bør var kroppen i forkant rammet av en type førløpssjuke som ikke bekymret meg nevneverdig, snarere en bekreftelse på at alt er helt normalt og at jeg er klar. Jeg følte meg også klar, jeg gledet meg som en unge før julaften i gamledager og fikk av den grunn knapt sove natta før. Et godt tegn, -jeg skulle bare  holde fokus på å kose meg og løpe rolig og behersket og holde-holde holde!

Herlige ultravenner dukket opp, -en etter en, da vi riglet oss til i "marianne-hjørnet" med yogamatta som eneste hvilested. Det skulle være mer enn nok ettersom jeg på den er i stand til å hvile godt. Jeg dro jo virkelig ikke til Bislett for å sove!
Plassen min mellom to fineste Marianner i det såkalte "mariannehjørnet"

Starten gikk rolig og greit, jeg følte at jeg løp ganske i ett de første atten timer, selv om jeg nok merket at kroppen ikke var i superslag. Farten jeg greide å holde var en smule lavere enn jeg egentlig ville, og smerter dukket tidlig opp og presset min halvgamle kjerringkropp ned i gående, mer enn ønsket var.
Spekeskinke, Pære og Seigmenner er super Ultrakost!

Vel vel- Når man vil løpe i 48 timer sier det seg selv at noe gange må tillates. Problemet mitt denne gang var at smertene etterhvert ble så uutholdelige at jeg ikke greide å holde løpesteget. Noe av greia med å holde ut er å være i stand til å skille mellom farlige og ufarlige smerter. Farlige smerter må man ta på alvor, mens ufarlige smerter kan man holde i sjakk og trosse til en viss grad. Når hodet blir slitent er det ikke alltid så lett å vite hva som er hva. Da vi nærmet oss halvløpt var jeg såpass usikker på akkurat dette at jeg bestemte meg for å ta en prat med Laila Öjefeldt, damevinneren fra i fjor, som dette år var support for sin mann og ikke løp selv. Jeg hadde nemlig medaljekravet for 24-timers inne og tenkte at det kunne vært mulig å få godkjent 24-timers som alternativ, hvis jeg valgte å hoppe av.
Hyppige Matpauser med input av alskens godsaker,-magen fungerte kjempefint!

Etter en skikkelig pepp-talk med Laila, bestemte jeg meg for å kjøre på, ikke gi opp nå, og etter at 24-timersløperne var ferdig med sitt løp, lørdag formiddag kl. ti, var vi- snaue tredve 48-timersløperne alene på bana et par timer. Her hadde jeg en god periode, jeg kosa meg en stund før det svartna igjen. Depresjoner og fysiske smerter vekslet på å styre meg. Min kjæreste søstersupport gjorde en fenomenal jobb med å huke meg inn til massasje og powernaps, -fortvilet over at de sjelden virket. Vi testet ut en lengre hvil, uten at det hjalp noe særlig. Lyspunktene var alle de herlige folka, både løperne, arrangørene og supportene, samt alle hilsener som ble lest opp på høytaleren av den sprudlende speaker, hilsener der navnet mitt ble ropt opp fra folk som satt rundt omkring i landet og fulgte med. I tillegg dukka det opp kjente fjes både på og utenfor bana som alle heiet og var så fantastisk blide.
546 meter x 446 runder pluss 169 meter


Det er mange jeg ville ha nevnt, for det er mange som bidro til å gi meg inspirasjon til å holde ut. 6- og 12-timersløperne ikke minst. TUSEN TUSEN HJERTELIG TAKK. alle! Takk for alle tomler opp, takk for smil og klemmer.
Spesiell takk til Hilde Johansen for super støtte, og disse ord: "veldig bra, veldig bra" -jeg trodde ikke helt på det da, men ettersom hun sa det, sånn, kunne det jo ikke være så gale!  Det er virkelig sant, ultramiljøet backer hverandre. Det er nok noe derfor vi kommer igjen og igjen og står`n av uansett om dagene er tunge. Til tross for et megatungt løp, -kanskje det tøffeste jeg noengang har gjennomført, greide jeg å perse på 48-timers. og jeg greide målet mitt om å holde: holde beina jevnt igang gjennom hver eneste time. Nå skal løpet få synke inn, kroppen skal hente seg igjen og kjærringa sjøl skal se framover og kanskje strekke seg enda lenger.
Endelig fikk jeg Medaljen Rundt Halsen:-)

Bislett 48-timers er arrangert for siste gang, -det er bestemt, så da syns jeg det er utrolig kult at jeg har vært med på alle begge! Å løpe 243,685 km med hodet får jeg si meg skikkelig fornøyd med: Tusen Takk igjen alle som bidro til at jeg fikk det til:-)

Nå er det Restitusjon som Gjelder!
#KULESTEMEDALJENEVER 


LINK TIL RESULTATLISTENE





lørdag 12. november 2016

"Hærlig" Eplekake i Langpanne

Ingen sak å smekke i hop ei eplekake i en fei. 
Her har vi tilsatt havregryn og det må jeg si,gjorde seg ypperlig. 
Kaka kan dessuten fungere utmerket som farsdagskake om du vil;
Bare å Kline til! 
Vil du gjøre affæren en smule mer feststemt
serverer du is eller pisket krem til.


250g smør   250g sukker   

6 egg  

100g havregryn   250g mel   2 ts vaniljesukker   2 ts bakepulver   

4-6 epler   

En neve mandler   Kanel   Perlesukker   

Smør og sukker røres hvitt. Rør inn eggene, ett og ett. Bland sammen det tørre og rør det inn til slutt.
Kle ei langpanne med bakepapir og fordel røra i. Skyll epler og del dem i biter eller tynne skiver som stikkes ned i kakedeigen. Strø over kanel, grovt hakkede mandler og perlesukker.

Stek kaka midt i ovnen ved 180 grader ca. 30 minutter.

Velbekomme Lykke Til & God Helg:-)

onsdag 9. november 2016

Forstå det den som kan, LadeSjokoladekake Vel(be)komme(n) Alle Mann!

Jeg konkluderer som så, etter blogginnlegget i går:

Ingen har trent
Alle er sjuke eller i dårlig form
Vi møtes allikevel for å løpe 24 eller 48 timer mer eller mindre nonstop

Forstå det den som kan
Men slik er ultralivet
Nå handler det vel kanskje mest om hvor mye man tør hvile?
Uansett; -her er oppskrifta på min fantastiske ladesjokoladekake, 
som smaker godt uansett om man skal løpe ultraløp eller ikke. 

Noe av havregryna kan dessuten erstattes med hakkede nøtter;

VELBEKOMME


400g mørk sjokolade
200g smør

8 egg
200g kokossukker/palmesukker eller vanlig sukker

250g mel
150g havregryn
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver


Kle en stor langpanne med bakepapir. Forvarm ovenen til 160 grader. Smelt Sjokoladen i smøret ved svak varme. Pisk eggedosis av sukker og egg. Bland de øvrige ingredienser og tilsett i eggedosisen, vekslesvis med den smeltede sjokolade- og smørblandingen. Rør alt i hop og fordel i langpanna.

Stekes ved 160 grader ca. 20-30 min.
Avkjøl noe, del i biter og sikt et tynt lag melis over. Serveres gjerne lunken med is og eller frukt.

Dette er ultraløpekake nummer en.
Velbekomme:-)


tirsdag 8. november 2016

om Styggen sjøl og Førløpssjuka

Det måtte jo skje! Jeg forstår bare ikke hva som fikk meg til å tro at jeg denne gang skulle unngå den, forhatte selvplagende førløpssjuka. Den kaster seg på deg som den verste mare og sender deg til den ytterste maredal. Det er virkelig ikke bare psyken altså, det er helt reelle fysiske plager som dukker opp! Hør nå bare her:

Herr Blytong setter seg bom fast i hvert eneste løpebein og henger megatunge vekter på legger og lår. Han presser sågar på både rompe og rygg og til og med stapper han sagflis og bomull og store kampesteiner inni hodet på en stakkars mosjonist, som inntil ganske nylig har gledet seg over å holde seg frisk.
Mørk nok Sjokolade skal visst være bra! -kanskje det veier opp for den megakorte løpeøkta;)

Mosjonisten har blinket seg ut den feteste sesongavslutning for sine løpekrumspring med Norges lengste julebord og grugledet seg i lange tider, Hun har sågar gått til anskaffelse av ny løpekjole for anledningen. Julebordet som dekkes i Bisletts undergrunn nest siste helga i november er en heidundrende fest fra ende til annen.

Så skjer det altså som lyn fra klar himmel, -du trodde vel virkelig ikke på at du skulle komme deg dit uten skjær i sjøen???

Hør nå bare her:

-foruten en het affære med herr Blytung, som tviholder begge bein, -har han først fanga deg så sitter du der, bastet og bundet, er fru Ørebetennelse plutselig dukket opp, hevngjerrig antakelig fordi hun mistenker flørting med sin Blytunge gubbe, med seg på slep har hun en horve ufyselige forkjølede snørrunger. Som om ikke det var nok har til og med et par løpetær slått seg fullstendig på vrangen!
Den raskeste og lengste Økta på lenge belønnes med den feteste Sjokoladekaka-haha!!!


Psyken er et kapittel for seg, først sender han deg rett ned i kjeller`n Der setter han på den eldgamle nedbrytende plata si som knirker og går, med stadig høyere lyd som messer på:

Du har ikke løpt nok
Du har ikke trent bra nok
Du er ikke tøff nok

Du holder ikke ut
Du mangler langturer
Du mangler fart

Du er dum og stygg og treig og fæl
Du har ingenting å gjøre på den festen der

Du mangler psyke til å holde ut
Du kommer til å sitte der som veggpryd

Du burde skamme deg
Du er en dritt

Du gjør alt feil
Du trener ikke riktig
Du kommer ikke til å holde 12 timer engang!

Ha ha ha ha ha -jadda bare dra til storbyen du, så får du dumma deg ut engang for alle!!!!
-hånflirer styggen sjøl i bakgrunnen!
-ingenting å si på matlysten iallefall-hilsen fru matglad:-)


HOLD UT -du vet jo at det kommer, du vet jo at førløpssjuka er et kjent fenomen som dukker opp ganske normalt for mange. Du har vært gjennom den før og det har gått bra! Men nja... denne gang er det noe annet, tvilen som sniker seg inn: -spekulasjoner om du kanskje har tatt deg vann over hodet.

Man ser jo at "alle andre" legger ut løpebilder både her og der, at de løper både 2-3 og 4 mil sånn rett som det er. Og så sitter man der og orker knappe 3 km engang!! Det er faktum realismus! Min siste langtur var ei snau tremil for en hel måned sida! Det er ikke mye å slå i bordet med når man har tenkt å holde to hele festdøgn til ende.
-noen skarve banerunder har jeg da fått til, men langt fra så mange som i fjor....


Ultraløper du liksom!!
-sa styggen og stakk! - og han stakk hardt!

-denne gang.



torsdag 3. november 2016

fra #runstreakoctober til #sterknovember

Løpende Oktobermåned er gjennomført, med blandede følelser vil jeg si, men JA, -.jeg har løpt hver bidige dag hele oktober og vel så det! Prosessen har nok vært minst like mye en mental greie som en fysisk barriere, sjøl om kroppen såvisst er presset mot sitt ytterpunkt av hva den kan klare, -spesielt da er det den mentale sperre som setter inn hos denne lauparkjærring! Jeg er jo som kjent livende redd for å løpe på meg skader, -det er nærmest blitt en slags bremsekloss i min løpesfære. Jeg er nemlig svært takknemlig og ytterst ydmyk over enn så lenge å ha unnsluppet denne styggedom og en smule avventende til hvor lenge det skal vare. For jeg liker å løpe mye, jeg liker å løpe langt, jeg vil også dette, og har kjent at kroppen tåler ganske bra med mengde, bare den får hentet seg inn, når den selv vil.

Å utfordre seg selv med en løpemåned der det i bunn og grunn kun står om en slags tullete ære, er derfor ikke helt min stil. Samtidig har det vært en prosess der jeg med selvpålagt press har tynet meg selv mer enn jeg ellers ville gjort. Et slags sjansespill kanskje? -om enn ikke riktig en russisk rulett, ettersom man prinsipielt, ganske lett, har mulighet for å hoppe av løpestreken og slenge beina høyt en hel kveld, -eller tre, for den del!

Jeg tror nemlig ikke man blir dårligere til å løpe av å hvile seg, snarere tvert i mot. Det handler om å finne balansen i seg selv og noen ganger vet man ikke hvor grensen går før man har tråkket over og ramlet ned i den ytterste avgrunn. Hvor mye luft tåler ballongen før den sprekker?  Er det mulig å blåse den opp helt til grensen for så å slippe ut lufta og gjenta prosessen? Hvor lenge kan man i såfall holde på slik, før ballongen er fullstendig utslitt???

Jeg har ikke problemer med å la være å løpe. Løpefrie dager gjør godt, av den enkle grunn at tiden kan brukes til andre ting. Jeg lider heller ikke av abstinenser ved fraværende løping. Min løpeglede handler om andre ting. Ettersom hodet er fylt til randen av mangfoldige kreative interesser, kombinert med et sorgfylt sinn, samt at livet i seg selv rommer flere plikter og oppgaver enn jeg faktisk er i stand til å gjennomføre i løpet av de timene døgnet stiller til disposisjon, er det alltid mer enn nok å drive med. Utfordringene er snarere at jeg aldri rekker på det jeg bør og vil, også fordi jeg liker godt å gjøre absolutt ingenting! Og ingenting skal man ikke kimse av, problemet med ingenting er at han har en lei tendens til å stjele tid!

Når man bestemmer seg for å gjennomføre en "runstreak" må lista ligge så lavt at den er mulig å komme over, selv når kropp og sinn stritter i mot. Minimusdistansen er 1 mile, det er en anerkjent verdensomspennende grense. En komma seks kilometer, er faktisk mulig å småjogge i ultrafart nesten uansett hvor trøtte bein man har. Man trenger ikke bli svett engang, -det holder igrunnen med rask gange! At det skal gjøre meg til en raskere eller "bedre" løper tviler jeg på, men som mental trening i forbindelse med å øve seg på å holde ut, kan det fungere om man har selvtrygghet nok til å kalle det løping når beina slufser av sted i sneglefart.

For fy for en skam om man påberopte seg en hel løpestrek der man enkelte dager gikk- uhu, -ikke for det; -når man stiller på start i ultraløp, er det faktisk innafor å gå. Noen går sågar mer enn de løper, og det er helt greit, man blir ikke uglesett som ultraløper av den grunn. Gange inngår nemlig ganske logisk selv hos de aller raskeste og tøffeste eliteløperne, som en naturlig del i løp som varer lenge nok.

Flere av mine løpende instagramvenner greide å sette mengderekord gjennom denne oktoberløpestreken. Det er bare å ta av seg hatten for dem, gratulere og applaudere, for der var ikke jeg! Mine kjærkomne langturer har nemlig måttet vike, til fordel for denne daglige løperutine.
Mengderekord var vel heller ikke et spesielt mål, selv om jeg kan være en smule skeptisk til unnlatelse av langtur i denne "oppkjøring". Min tanke var at jeg skulle øve meg på å holde beina i gang. Kroppen og kanskje også psyken maktet rett og slett ikke å gjennomføre lange nok turer når den ble frarøvet kjærkomne pausedager. Konklusjonen, som også er en bekreftelse på noe vi allerede vet, er at enhver må lære seg selv å kjenne og at det ikke er en løpefasit som er riktig for alle.

Jeg hadde en slags plan om å samle kilometre ved å løpe hver dag i oktober, for så å trappe ned og samle overskudd nå i november. I den forbindelse setter jeg nå fokus på styrke. Jeg har tross alt meldt meg på et førtiåttetimersløp og har et ønske om å holde. Holde meg oppegående uten å sovne av eller ødelegge meg selv. Intet mer intet mindre. I fjor torde jeg nesten ikke si det høyt engang at målet var å løpe 210 kilometer, som var medaljekravet. I år vet jeg at kroppen min kan være i stand til å gjennomføre denne distanse, forhåpentligvis enda litt lengre, med mindre det skjer noe uforutsett som man på forhånd ikke kan vite. I så fall må man selvfølgelig justere deretter.

Drøye to uker før Bislett 48-timers føler jeg likevel at jeg er bedre forberedt enn i fjor og at jeg til tross for at jeg ikke har løpt vesentlig mer, har gjort endel smågrep som forhåpentligvis har bidratt til å gjøre meg sterkere til å tåle og holde ut på det betongharde bislettgolvet.

Den som lever får se, om intet annet gir det meg i det minste en slags glede. Tro det eller ei, men det er helt sant. Jeg gleder meg til å teste hva mine løpebein kan mestre. Målet mitt er nemlig at jeg skal gjøre mitt beste, og greier jeg det, vil jeg kunne leve med, vissheten om at det jeg gjør ikke er helt feil, og jeg vil være fornøyd uavhengig av hvor mange kilometre jeg greide!
Ha en sterk november og logger du treninga di på instagram så bruk gjerne følgende hashtag: #STERKNOVEMBER -så sees vi kanskje..  :-)

fredag 21. oktober 2016

Oppdatering på løpe-i-strekk-fronten, -med god hjelp fra det magiske kvarter!

Laksjøen Rundt er langtur på snaue 3 mil og medfølger obligatorisk fotostopp hos familien Troll.
Jeg har ikke brutt (st)rekken enda, jeg har løpt hver bidige dag, hele oktober og fram til i dag. Det går faktisk utrolig bra. Eller i alle fall ganske, -da! Innimellom har det holdt hardt, -det kan ikke stikkes under en stol, så kunsten i å holde streken hel har vært å tillate seg korte, rolige løpeturer når kroppen normalt sier i fra om at den vil ha, en løpefri dag eller tre eller rett og slett hoppe av.
Forsøker å få noen runder rundt løpebana, -kan kombineres med ungenes fotballtrening.


Som tidligere nevnt er jeg svært lydhør for kroppens signaler, ja sågar nesten på grensen til tafatt forsiktig, enkelte ganger -kanskje? ... Det er også en av grunnene til at jeg vil utfordre meg selv med denne oktoberløpestrek!
Refleksbuksa er funnet frem, det er jo tross alt oktober!

Ett kvarters lett jogg kan faktisk være mer enn nok, men gjør likevel ganske godt, innimellom de litt lengre turer. Jeg har nok "snikløpt" litt flere kilometer enn dem jeg logger på instagram; det kan for eksempel ha skjedd slik: jeg hadde ei morgenøkt og trodde at resten av dagen måtte benyttes til helt andre ting, men så dukka det plutselig opp en mulighet for å knyte på seg et par sko for eksempel i forbindelse med, at en av unga skulle no`-og da passa jeg kanskje på å løpe litt i stedet for å kjøre fram og tilbake og få absolutt ingenting gjort. Det er på denne måten jeg får samlet mine kilometre.

Det er nemlig ikke direkte enkelt å planlegge løpeøkter for det kommer ofte skjær i sjøen som jeg må bruke tid på å styre unna eller rundt.
Litt ekstra vomfyll får man tillate seg når det løpes "varje" dag:-)

Det handler derfor om å utnytte de muligheter man har, og gjøre det beste ut av den situasjon man til enhver tid befinner seg i. Man kommer faktisk utrolig langt om man benytter seg av det magiske kvarter! 

At et kvarter skal være nok, høres nesten for godt ut til å være sant, men ett daglig kvarter vil i løpet av ei uke faktisk gi: 1 time og 45 minutter og på ett år du får hele 3 døgn, 19 timer og ett kvarter i ren og skjær magisk ekstratid. Det er ikke verst, eller hva?

Tenker man da at dette daglige kvarteret er et minimum, har du plutselig fått en magisk mulighet til å oppnå noe du i utgangspunktet kanskje trodde var kul umulig å få til. Ett kvarter er foressten nok tid til å gjennomføre løpestrekens minimum av en "mile" (1600m).
Unektelig Vakkert Løpelandskap

Det magiske kvarter kan selvfølgelig benyttes til hva som helst, om man vil noe, som dagliglivet i utgangspunktet ikke har rom for. Man skal bare sørge for å ikke snike inn for mange magiske kvarter i løpet av en vanlig dag, livet skal jo leves på andre områder enn der man dyrker hobbyen sin.

Når det gjelder løpestreken min, er jeg likevel en smule i tvil, om den faktisk bringer flere kilometre inn, i kroppen min, enn normalt, ettersom hviledager som holdes ganske så hellig er helsebot for både kropp og sjel, samt resten av familien for den del. Tidligere, -eller altså når løpingen forgår omtrent som "normalt" har jeg løpt færre ukentlige økter men lengre distanse i gjennomsnitt. Når jeg nå skal løpe daglig blir øktene hyppigere og kortere, så sum summarum ser det per dags dato ut til at mengdebanken ikke fylles opp slik jeg egentlig vil.
Mølleoppdatering på Snap motiverer til fortsettelse når vilja har satt vrangsida fram.

Når det er sagt, er det jo alltid bra med variasjon og i forbindelse med trening til ultraløp, handler mye om å venne kroppen på å holde beina i gang, så derfor holder jeg fast på min plan og kommer til å gjøre det jeg kan for å fullføre #RUNSTREAKOCTOBER for så å trappe ned og samle overskudd før norges lengste julebord forhåpentligvis kan gjennomførees uten å sovne av, -denne gang!

GOD HELG!


tirsdag 4. oktober 2016

-noen tanker om å løpe flere dager i strekk -blant annet.

Du har vel hørt om folk som har løpt hver eneste dag siden dengang eller da.... -løpestrek eller "RUNSTREAK" som det ofte blir kalt, når vi snakker om å løpe flere dager i strekk, uten en eneste løpefri dag. Hvordan er det mulig, spør jeg meg da, om jeg hører om et menneske som har løpt hver bidige dag i flere år. I et hverdagsliv der man ikke har mulighet for å styre alle dagene sine selv, ei heller kontrollere hva som skal skje, synes det nærmest umulig å gjennomføre for "vanlige folk".
1. Oktober: rolig tur opp Kvelifjellet avslutta med et par runder på løpebana.

Jeg har dog vært fristet til å forsøke meg, uten hell -for å si det sånn. Enten har det stoppet seg av tidsmessige årsaker, eller så er det kroppen eller kanskje vilja som ikke har spilt på lag. Det krever nemlig sin mann, eller dedikerte kvinne gjerne, om man vil gjennomføre en løpestrekk som går over tid.

Dessuten er det mange andre faktorer som også spiller inn. Om den helsemessige effekten av aldri å la sine løpeben få en hel dags kvil, -ja om den har jeg mine tvil. Det samme vil jeg si angående muligheten for nok restitusjon til å hente seg inn slik at man kan oppnå framgang i løpingen sin.

Å løpe for å løpe, er ikke min greie:

"jeg lever ikke for å løpe, jeg løper for å leve" 

2. Oktober: - hadde i utgangspunktet store planer men kroppen var sliten og  hodet lei så da endte jeg opp med ei megakort mølleøkt.


En annen faktor jeg også har betenkeligheter ved, er faren ved å bli fanget inn i en fanatisk løpeverden, der gleden ved å bevege seg forsvinner til fordel for tvangsmessig fanatisk trening. Jeg registrerer at det synes å være en trend i sosiale mediers verden, at folk som trener hardt og aldri hviler blir applaudert og hyllet. Jo lengre, hardere og mere, jo bedre, -kombinert gjerne med et strikt påstått "sunt" kosthold, setter mitt indre inn alle de forsvarsmekanismer som fins og protesterer vilt.
Fanden farer gjennom kropp og hode og forsvarsadvokaten i meg ønsker å løfte fram og hylle alle dem som ikke fikser dette jaget.

Visst skal vi spise sunt, og visst skal vi røre på oss, visst er det blitt et helseproblem med stadig økende omfang av livsstilssykdommer som fanger alle slags folk langt ned i barnealder. Det synes for meg som om spriket mellom den som sitter på ræva og stapper inn usunne godsaker og den superveltrente hypersunne forgudede rollemodellen blir stadig større. Jeg savner en normal som befinner seg litt midt imellom samtidig som jeg vil ha rom for ulikhetene oss imellom. Hvor er det blitt av røykeren som sprang turer i fjellet, eller husmora som bakte formkaker til kaffen og nøyde seg med ett stykke om dagen? Bannlyst er de visst begge to, sjøl om de kanskje levde et vel så sunt og godt liv som mange i dag!
3. Oktober : 8-10 runder på Løpebana ei lita kveldsstund var mer enn nok.

Mangfoldet er i min verden å foretrekke. Vi er forskjellige og det er derfor viktig at hver og en finner sin veg. Det som fungerer for meg fungerer kanskje ikke for deg, hver og en må nemlig gå sin egen veg. Det handler i bunn og grunn om å leve.

Når jeg nå har valgt meg oktober som en måned jeg vil forsøke å løpe alle dager er det mest fordi jeg syns det er gøy, jeg liker å løpe, jeg trenger å løpe for å holde kroppen og sinnet i sjakk. Jeg MÅ ikke løpe hver dag, men jeg har lyst til å prøve. Helt personlig trenger jeg dessuten å sparke meg sjøl i ræva for i det hele tatt å komme meg ut. Jeg trenger å sette meg mål, jeg liker det dessuten og ettersom vi lever i ei tid der vi har mulighet for å kommunisere med andre rundt om i hele verden, har vi en unik mulighet for å finne likesinnede som gjerne tar en utfordring på strak arm. På den måten kan vi kommunisere og dele bilder og erfaring fra turer og økter og rose og pushe og hjelpe hverandre fram. I min instagramfeed har jeg valgt å holde de mest fanatiske unna, jeg har valgt å forholde meg til stort sett ganske vanlige folk som for det meste har beina godt plantet på jorda. På den måten blir jeg selv inspirert samtidig som jeg tror jeg kan bidra til å inspirere andre på en gjensidig respektfull måte. Slik er alt såre vel. Bekymringen kommer likevel, fordi vi lar oss påvirke av trender, og en voldsomt svingende pendel. Det er en hårfin balansegang om man vil holde seg på linja.
4. Oktober: Tok meg sammen og pressa meg opp, 4 km mølleløpings før unga stod opp!

Enn så lenge går jeg sakte men sikkert steg for steg og forsøker å unngå å falle, og om jeg greier å holde meg der i hele oktober er planen å trappe gradvis ned slik at jeg skal bli i stand til å holde meg våken og igang to hele løpedøgn i november.

Ha en GOD bevegelighetsdag.








Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...